Her er svaret fra Odd Lovoll: Skal nå forsøke å si noe om det sitatet du tar med. Det blir selvsagt litt vanskelig å ha en fast mening om det er ekte siden tid for dets utgivelse ikke er angitt. Jeg har jo, som du sikkert vet, skrevet en stor bok om nordmenn i Chicago fra de aller første på
1830-tallet fram til 1930. I forskningen hadde jeg en norsk og en
amerikansk vit.ass. som arbeidet sammen med meg i Chicago. Og i fjor ga jeg ut historien om den norskamerikanske presse hvor jeg på nytt undersøkte grundig slike norskspråklige aviser som *Emigranten *og *Skandinaven*. I ingen av disse fant jeg henvisninger til slik kritikk fra amerikanske aviser og de begge var på vakt mot Yankee-angrep på sine landsmenn. Det betyr selvsagt ikke at en eller annen amerikansk avis ikke hadde en spaltist som angrep nordmenn og andre innvandrerbefolkninger. Det skjedde selvsagt.En må huske på at få byer i verden er etnisk mer sammensatt en Chicago. Den er nemlig den største «polske byen» etter Warszawa. Og det er riktig at
de forskjellige nasjonaliteter dannet egne kolonier som ofte konkurrerte med hverandre om økonomisk og politisk innflytelse. Amerikasnke politiske kandidater søkte etnisk støtte for å bli valgt og hadde sine representanter i alle etniske nabolag, også blant de norske i deres store hovedområde på nordvestsiden av Chicago-elva. Politisk ble jo og fortsatt er Chicago nokså korrupt i politiske forhold. Noen har hevdet at det er eneste måten en så multietnisk by kan fungere på. I pionertiden fra 1830-årene og et par tiår framover, da nordmenn
oppholdt seg i de usle strøkene på nordsiden av Chicago-elva, kunne en kanskje ha hørt Yankee-journalister beklage seg over de fattige norske immigrantene, men ditt sitat er opplagt fra en senere tid enn det. Og som sagt ovenfor, var an avis som *Skandinaven,* utgitt i Chicago fra 1866, i forsvarsstilling mot kritikk av landsmenn, enda avisen selv kunne kritisere enkelte landsmenn, som den gjorde sterkt særlig på 1890-tallet da gategjenger av norske ungdommer angrep andre nordmenn og den beklaget at norske kvinner prostituerte seg. Den norske kolonien hdde innen da flyttet til vestsiden av Chicago-elva. Nordmenn var stort sett lovlydige og kom i
krangel med politi mindre enn de fleste nasjonaliteter. I forbindelse med forskningen om nordmenn i Chicago, tilbrakte jeg tid i arkivene til
politimyndighetene. I det 19. århundre og framover anga de nasjonalitet på de arresterte. Nordmenn ble regnet som de mest ubegavede kriminelle sammenlignet med italienere, polakker og andre, og som ble bemerket, var nordmenn ofte påvirket av alkohol når arrestert. Den mest vanlige grunnen til arrest var offentlig bråk.
I alle fall fra 1850-årene utgjorde nordmen ii Chicago det en kan
betegne som en vellykket immigrantgruppe med innflytelsesrike ledre i det økonomiske og politiske liv i byen. De konkurrerte med andre grupper, selvsagt, og det kunne opplagt bli negativ ordveksling mellom de ulike gruppene. Det er vel menneskelig. Men tilbake til ditt sitat. Det ville helt sikkert ikke ha vært en alminnelig kritikk av nordmenn i byen. Chicago er en enestående innvandrerby og den norske andelen var forholdsvis liten med tanke på andre nasjonaliteter. Sitatet bør i alle falll ikke benyttes som et uttrykk for en alminnelig mening om nordmenn i byen. Faktisk virker det oppdiktet. Og regelen er jo at hvis en ikke kan dokumentere et
utsagn, bør den ikke benyttes. Victor Fremont Lawson, amerikanskfødte sønn til Vossingen Iver Lawson (Larsen) var med på dannelsen av *Skandinaven *og ble utgiver og eier av Chicago storavisen *Chicago Daily News* fra samme tid. Iver Lawson, som beholdt sitt gode vossamål, ble en meget velstående person ved å invistere i landeiendom i byen. Han var en av pionerene i byen
og ikke alene blant nordmenn som gjorde det godt. Min bok *A Century of Urban Life* er sikkert å finne på Nasjonalbiblioteket, hvis du vil lese mer om nordmenn i Chicago.
Med vennlig hilsen,
Odd Lovoll